En vanskelig hverdag

Da har jeg fått prøvd meg noen uker i annen jobb, er i praksis på Åsgård og det er jo noe helt annet enn å jobbe i den trygge og lille barnehagen jeg har. Men spennende er det absolutt. Å jobbe med så mange flotte mennesker som kan yrket sitt, samtidig som jeg får vært sammen med så mange forskjellige pasienter er virkelig spennende. Synes det er flott å kunne være til hjelp for andre som føler at hverdagen kan bli utfordrende, og jeg må innrømme at jeg allerede nå begynner å sette teorien ut i praksis. Det surrer i hodet mitt med inntrykk etter en dag og jeg bare leiter etter teori som kan stemme med noe av det jeg har opplevd. Ikke alle dagene er like fartsfylt, langtifra, men likevel gjør jeg en verdifull jobb. 

Jeg skjønner etterhvert hvor viktig det er å være tilstede for den enkelte, at vi har tid til dem, snakke med dem eller bare være der. Så lite som skal til for at dagen deres skal bli lettere og betydningsfull. 

Det er fryktelig å tenke på hvordan mange har det idag, uten at det trenger å vises utenpå. Mange kvier seg nok for å spørre om hjelp og må takle mye alene. Idag er det jo også blitt slik at vi dessverre har nok med vårt eget og har liksom ikke tid til hverandre.

 Vi skal være aktiv og flink, deltakende og kreativ og har vi barn så skal jo de bringes og hentes fra utallige aktiviteter fra de begynner i barnehage.Mange ganger glemmer vi og sette av tid til oss sjøl og tenke over vårt eget liv og hvordan vi har det. Men det er viktig å pleie seg sjøl innimellom.

Har også skjønt hvor viktig de første årene av vårt liv er, de kan ofte være avgjørende for resten av vårt liv. Litt rart å tenke på kanskje, at det som skjer de første 4-5 årene av vårt liv kan være med på å bestemme vår psykiske helse. Alle skjønner vi vel at omsorg og nærhet til familien er viktig, å vise at vi virkelig bryr oss om de som er rundt oss og setter pris på dem, men at det kan være utslagsgivende for hvordan vi får det som voksen er kanskje ikke så lett å se for alle.

Etter å ha lest bøker opp og ned og forfra og bakfra så ser jeg en sammenheng med oppvekst og psykisk helse senere i livet. Vi tar jo med oss alle inntrykk og læring i oppveksten, både det gode og det som ikke er bra, alt blir lagret i minnet vårt og hvordan vi bruker det og kanskje forstår det senere kan være forskjellig. Vi kan fortrenge både godt og vondt, og det kan senere komme tilbake uten at man er klar over det eller forberedt.

I gjennom studietiden er jeg blitt mere var på hvordan man er mot de små, hvordan jeg snakker til dem og hva jeg gjør for dem. Er nok også blitt flinkere å se på hvert barn som det barnet det er. Alle er vi forskjellig og det skal vi være, noen kan noe mens andre kan noe annet. 

Tror det er viktig at vi tar vare på den tiden vi har med de aller minste og tenker ofte på hvilket ansvar vi egentlig har, og hvor utrolig mye vi betyr for hver enkelt. I en barnehage er det nok lett å tenke på barna som en gruppe, men jeg håper at vi ennå kan bli flinkere å se på hvert enkelt barn som det unike barnet det er. Selv om enkelte barn kan være utfordrende er det vår jobb å hjelpe det barnet, legge tilrette og veilede slik at dagen for det barnet og de som er rundt kan bli best mulig.

 Og hvem vet, kanskje en av våre små en gang blir den som hjelper oss?

Forresten så vet jeg at det vil skje da en av mine tidligere barn i barnehagen drømmer om å kjøre hjullaster, for da skal han komme å brøyte snø hos meg så jeg slipper....og jeg har lovet å bake kake da :)

Jeg gleder meg til det.

Så da er det vel bare å gjøre slik ungene vil slik at de husker oss på en positiv måte, eller...

Kanskje jeg skal bake en kake til alle imorgen, det hadde vel vært en flott avslutning på denne uka.

Ønske alle ei riktig god og koselig og helsefylt glad helg, her skal hendene mine hvile, ingen strikking og ikke mere skriving, ingen skiturer eller større anstrengelser....sofa og kos og litt jobb :)

Påske start

Har blitt litt håndarbeid de siste ukene, klarer liksom ikke å legge det fra meg når jeg først har begynt. Har alltids fått strikka opp litt restegarn, men har måttet kjøpe litt for at det skal se sånn noen lunde bra ut til slutt. Men det minker i strikkekurven og jeg er snart midtveis... Takk til Renate som skrev om det i sin blogg om å strikke av restegarnet :)

Det ble nye ull strømper på to gutter som skulle langt avgårde å feire påske, den ene går i barnehagen og den andre har gått her. Tror de var veldig fornøyde da de hentet dem før de kjørte...ble også et par andre lester som jeg kanskje skulle feste trådene i...det er så kjedelig å feste tråder så det blir tatt når jeg er nødt.

Yngste gutten ønska seg ullvotter som skulle vært tovet, så da ble det ullvotter og ull lue på begge guttan...skal strikke votter til den eldste også.

Og nå er jeg snart ferdig med ei vinhøne til påske, får se om jeg orker å tove den idag så den får visst seg fram på hytta. Oppskrifta fant jeg på nettet og bare måtte prøves.

Har også vært på litt små tura, noen opp i bakken og et par skitura med Åge til Finnvika. Hender det er kjørt løype opp videre fra Slettaelva, flott terreng å gå i og blir en passe lang skitur. Prøvde meg på ski opp til varden, men det er ikke bare å komme seg ned når det var litt skare og løs snø...så jeg valgte å kjørte ned et stykke på feller. Fint føre på hytta også, så det blir nok noen tura her også i løpet av påska. Har vært å kjøpt feller til guttan også, og tenkte vi skulle prøve oss på Mortenhals skolten en dag om været skulle tilsi at det ble mulig. Skarrennet er unnagjort i år for første gang før påske, nydelig sol og kjempegode ski...blei en hærlig tur og neste gang går jeg for premie...30 ganga. For tida snør det og snør det og snør det ute og det måkes for fullt av de andre, mens jeg sitter her og skriver. 

Og skrive ja....fikk tilbakemelding på oppgaven min på skolen....

JIPPIIIIIIIIIII.... treng ikke si mere....topp....hærlig....påsken e berga :)

Flott å få så gode ord når jeg er litt usikker på å skrive oppgaver og hvordan det utseendemessig skal være. Nå er det i full gang med neste fellesoppgave samt forberedelser til eksamens oppgaven. Eksamen skal skrives på bakgrunn av praksisen vi er i så det blir spennende. Har allerede vært 2 uker i jobb på Åsgård, og det er både annerledes og spennende. Jobber både tidlig og seint og er jo en utfordring å jobbe på kveldene når man ikke er vant til det. Selv om jeg bare har vært i 2 uker så har jeg fått vært med på mye og lært masse om yrket. Synes det er spennende å få jobbe med mennesker som av ulike grunner sliter, det kreves mye av de rundt dem og kan være utfordrende dager, men det er akkurat det som gjør det spennende, man vet ikke hvordan dagen er eller hvordan den blir. Og når man får tilbakemeldinger eller ser framskritt i det man gjør, det er da man vet at det er verdt alt man gjør, både privat og i jobben. Ser virkelig fram til de neste 8 ukene. Når man er så heldig å ha flotte ansatte i barnehagen som også kan være fleksible i denne perioden, så er det ingen problem å få gjennomført praksis tiden. De har virkelig stått på og tatt utfordringene de også :)

Kroppen har fungert bra, har vært flink å være i aktivitet, begynt å trene på treningssenter for å se om det kan hjelpe på sikt. Sliter med kvalme på ettermiddager og kvelder og kommer bare plutselig og forsvinner etter noen timer. Har øket medisindosen da den ikke ga effekten de hadde forventet, sliter med fingrene som stivner og hovner opp og håndledd...som å kjenne en kniv som skjærer inni av og til. Merker det godt om jeg bruker hendene mye, løfter tungt eller drar ting. Kan ikke skrive mye om gangen da det merkes etterpå, men tenker det går greit og jeg er jo ikke sjuk, litt tåler man da. Og selvsagt trenger jeg ikke strikke så mye heller... Etter påske er det noen runder innom Unn igjen på nye undersøkelser. 

Da er det bare å innta påske roen, litt strikking, tura og kos, mere blir det ikke og tenker at det holder i massevis.

God påske til alle.

Denne flotte buketten fikk verdens beste søster og svigerbror fra storesøster Bente.
Den stod i nesten 2 uker før selve påska og var bare helt nydelig :)