Da ble jeg også sykemeldt, magesår sier legen. Hadde nok tenkt tanken sjøl og har kjent litt på det de siste ukene, kommet og gått. Verre nå enn sist. Til tider så vondt at jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg, vil kaste opp og har hatt feber. Fikk ei uke på meg for å slappe av og starta medisin, men kom tilbake på kontroll og var mye verre. Ny sykemelding og sinte øyne fra legen, no må æ ta det med ro og slappe av. Ho vet no hvem ho sier det til, men skal prøve. Er vel egentlig ikke blitt så mye bedre, alt æ spis gir verk...men nå har jeg laga knekkebrød og dem var go.
Siden jeg er sykemeldt med fullfart forbud har det blitt litt tid til lesing på nett og i bøker, samt noen diskusjoner. Temaer som ofte blir tatt opp er små barn i barnehagen, noe som interesserer meg veldig, spesielt etter at jeg ble ferdig med psykisk helsearbeid. Etter å ha diskutert med andre barnehager ser jeg at det er ganske så likt i alle barnehager når det gjelder barn og tiden de bruker i barnehagen.
Hvorfor er det blitt slik?
Jeg kan mange ganger bli forundret over de som har små barn, hvorfor får vi egentlig barn? De fleste får vel barn fordi de ønsker seg barn, ha noen å ta seg av og som kanskje kan ta seg av oss når vi blir gamle og går i barndommen igjen. Men hvorfor skal de aller aller minste på død og liv gå i barnehagen fra de er under året? Fulle dager og hver dag? Det er lenge å oppholde seg i barnehagen 8-9 timer om dagen for 1-2 åringer og merker de er slitne når klokka går mot ettermiddag i slutten av uka.
Vi har kommet til ei tid der alle må jobbe full tid, vi må være aktive på fritiden og delta sosialt. Barn nede i barnehagealder er ofte på aktiviteter etter barnehagen og de blir hentet i full fart fordi de må rekke fotball, svømming, turn eller andre ting. De bare henger i armene til foreldrene når de drar til neste stopp...stakkars barn.
Tro om foreldre tenker på barnas psykiske helse? Får barna nok hvile?
Vi har hatt de som mener vi må aktivisere mer, de mener barna krever mer siden de er så aktive. Men når skal de få slappe av? Kanskje tiden i barnehagen noen ganger er et fristed for noen barn, de får bestemme litt selv hva de vil gjøre og leker i sitt eget tempo, uten at de voksne avbryter.
Foreldrene er snare å få sykemelding for halsbetennelse eller forkjølelse og må være hjemme noen dager. Likevel kommer barna i barnehagen når vi åpner og hentes seint, dette skjer også om foreldre er hjemme.
Hvorfor ikke kose seg med frokost hjemme og slappe litt av om morgenen?
Men så finnes heldigvis de foreldrene som setter pris på en frokost sammen med barnet sitt, har barnet sammen med seg om de ikke jobber og finner på koselig ting på ettermiddag og helg.
Dette handler ikke om at vi ikke vil at barna skal komme i barnehagen, men mer om at foreldre vier litt tid til barnet sitt.
Vet at det er økning i antall små barn med stress, som også må få behandling for dette. Det syns jeg er skremmende og skulle vært helt unødvendig. Men kanskje er det den veien det går, vi foreldre har ikke tid til barnet, vi bare pøser på med det vi tror er bra...kanskje fordi de andre gjør det? Også er det vel det å få postet et bilde på Face book av jenta i rosa treningstøy eller gutten i det nyeste fotball utstyret som også frister. Noen barn har så mye klær at de nesten har brettekant i alt de har...Vi må for alt i verden vise alle hva mitt barn er flink til, da får vi selv litt større selv følelse.
Har du noen ganger tenkt på om ditt barn vil vises frem til alle? Dandert og pyntet på alle kanter?
Men dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men mange er nok karrièremennesker og tenker jobb først og barna etterpå. Vet om foreldre som har vært så slitne at de har stanget hodet i veggen for å markere overfor barna hvordan de har det når barna er grinete og lei på ettermiddagen i hentetiden. Klart barna er trøtte, lei og sultne når de hver dag hentes sist og ofte etter stengetid.
Jeg er glad mine barn er blitt voksne og syns de er blitt ansvarlige, flotte unge mennesker. Vi har aldri hatt den beste økonomien ( utrolig hvor lenge 100 kr kan holde om vi må innstille oss til det)de har aldri hatt det nyeste utstyret eller de dyreste klærne, den minste har arvet av sin bror og den største har aldri hatt trangen for å ha det flotteste og nyeste. De har likevel hatt det de trenger, vi har vært på mange flotte turer, gått på ski eller på fjellet om sommeren, bål i fjæra eller bare kosa oss ute. Jeg er så glad for at jeg valgte å jobbe deltid da de var små, var stort sett hjemme hver dag og kan ikke se annet enn at det er blitt folk av dem også, med sunne interesser og en aktiv hverdag.
Alt koster penger og jeg tror at det er viktig at ungene ikke får alt fra de er små, de vokser uansett ut av det før de nesten får brukt det. Vi hadde ikke råd til å ha to av alt slik det er nå, hvor barna har både kjeledresser, jakker, sko og ekstra regnklær liggende i barnehagen sin.
Lommepenger har ikke mine barn fått før de ble store og da måtte de hjelpe til hjemme. De har ennå sine oppgaver som å lage middag og vaske, rydde av borde og handler inn. Det syns jeg ikke er mye forlangt. Penger får de når de trenger, har aldri hatt faste beløp og tror nok de er bevisste på pengebruken sin likevel.
Jeg tror småbarnsforeldre idag noen ganger må sette seg ned og bruke litt tid på barna.
Tenker ofte på en samtale jeg hadde i min praksis på et ungdomssenter. En som slet med fortida si og foreldrene. Var kommet litt skjevt ut, ikke stoff eller alkohol men klarte ikke helt å finne roen og slet med angst. Etter ei stund vi hadde sittet og pratet kom det frem at moren aldri hadde tid. Hun jobbet mye skift og spesielt kveld og natt. Hun var alltid borte og denne ungdommen måtte ofte klare seg alene ei stund etter skoletid og senere helt alene siden faren flyttet ut. Var ofte overlatt til seg selv med nøkkel rundt halsen og micromat i kjøleskapet.Det var ikke noen glad historie, og jeg vet at de første barneårene er så viktig å være sammen med barnet ditt, det er faktisk for seint å bruke tid når barnet begynner på skolen.
Det er foreldrene sitt ansvar og oppdra barnet, selv om vi ser at det er mer og mer barnehage og skole som må gjøre jobben. Og det er ikke bestandig så lett når det gjelder grensesetting.
Sikkert ikke alle som er enige her, men hjelpe meg hvor mange ganger jeg har syntes synd på barna når jeg hører historier og tenkt at de kanskje har det bedre i barnehagen enn hjemme...
Ikke la tida ta deg, ta tiden tilbake og gjør ingenting :)
God late helg !

