Tid for kos og avslapping

Ja i år skal jeg jammen meg kose meg i tida før jul. For et år siden hadde jeg ikke overskudd eller lyst til å hverken bake eller gjøre andre ting. Med full jobb og skole så var det ikke mye tid til overs og følte vel at jeg gikk på reservetanken...

Men i år blir det noe annet for nå er skolen ferdig, jeg har pakket bort sekken og lagt alle bøker ut for salg. For ei uke sia var jeg ferdig utdannet innen psykisk helsearbeid, og det betyr ikke mere lesing, ikke mere skriving og ikke mere forelesninger...på ei stund. Nei tenker at nå er jeg fint ferdig med skole og sier meg fornøyd med 2 nye utdannelser på de siste 3,5 år.
Men jeg vet ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor. Kanskje jobbe litt mindre, eller jobbe med noe helt annet enn jeg gjør idag? Hvem vet, men hvorfor bytte jobb når man stortrives med det man har?
Jeg blir nok her ei stund til med alle mine små...og store.

For ei stund siden fikk vi endelig svar fra kommunen og kan starte med utbygging av huset. Da bygger vi på ei bi leilighet slik at jeg kan fortsette å ha jobben hjemme. Når det er gjort kan vi endelig ta tak i vårt hus og starte oppussing her, håpe vi kan få gjort noe før neste jul...eller jula etterpå...
Godt å endelig kunne planlegge litt for egen trivsel. Har allerede noen tanker om hvordan jeg kunne tenke meg å ha det og gleder meg til å begynne riving og bygging. Men det har vært en lang og tungvindt vei, for ikke å snakke om dyrt. Men nå er det endelig i boks.

Den siste tia har jeg strikka og kosa meg, lestene er snart ferdige og klare for levering, masse julegaver er ferdigstrikket og snart klare for innpakking. Ble visst ferdig tidlig med det meste i år også.
Er bare noe baking som gjenstår,men det tar jeg som det kommer.
Har vært mye dårlig og hatt verk i hendern i det siste som ikke vil gi seg, så når pepperkakehusan er unnagjort regner jeg med vi er fornøyde her.

Magesåret vil visst heller ikke gi seg og blir bare verre. Har en følelse av å være sulten hele tida, det verke og brenn i magen og syns ikke jeg gjør annet enn å spise. Det verste er at jeg er like sulten etter en time. Vet at jeg egentlig ikke er sulten, men det føles sånn og hjelper å spise litt syns jeg. Det verste er jo at jeg må være i dobbelt så mye aktivitet enn tidligere sia jeg spiser dobbelt så mye som før...og har vært på mange småtura rundt omkring her, det meste på veien faktisk. Er så glatt på fjellet og trur jeg trenger meg nye brodder.

Fort ei stund siden var det tatt opp de tradisjonelle juleverkstedene i barnehagene. Hva er meningen med dem og for hvem er det? Vi har hele tiden som mål å være kreative, vi skal lage julegaver, julepynt, kort og bake med ungene. I tillegg skal vi i kirka og kanskje en annen aktivitet også. Tida før jul er ikke lang og det er begrenset hva vi klarer å få til. I år har vi bestemt oss at vi skal kose oss med barna, lage enkel julepynt, dra i kirka og besøke de gamle på sykehjemmet på luciadagen. Dette er en tradisjon hos oss som vi ønsker å gjennomføre. Vi skal høre på julemusikk og fortelle om jula også skal vi selvsagt øve på et lite juleskuespill til avslutningen. Da er det faktisk ikke så mye tid til annet og tenker at det er greit. Ungene må jo få tid til å leke sammen og ha det gøy på sine premisser. Det er nok mange barn som har det stressende, de skal tidlig opp og i barnehagen og ofte er de med på aktiviteter på ettermiddagen.
Det må skje noe hele tiden og mange barn er ikke flinke til å finne på ting på egen hånd. Det har jeg av og til merket på barn opp igjennom tiden, at ikke alle kan leke. De vil helst se på tv, spille på data eller kan bare leke voldelige leker hvor det må være et våpen med. Og da skal det bare springes rundt og ropes og fektes....
Jeg tror det er viktig at vi som jobber med barn, er flinke å hjelper barna igang med leken, hva med alle lekene vi lekte da vi var små? Igår lekte vi gjemsel mørket i kjelleren og hadde et begrenset område hvor vi kunne være. Men moro var det og vi gjemte oss inni klær,bak døra,under trappa og under pleddet. Ungene storkosa seg mens de gikk rundt og leita uten nesten å se noe. Idag kom de på å leke det samme uten en voksen, og de hadde det like morsomt. Mange barn trenger også mye voksenkontakt, og ved å leke litt sammen med dem så vil de føle seg både sett og akseptert. Og hva er vel bedre enn at barna kan dra glade hjem og fortelle hva de har gjort i barnehagen. Derfor skal vi bare kose oss de siste dagene før jul og tenke at det vi ikke får gjort i år, kan vi kanskje gjøre til neste år.

Imorgen er blir det en liten koselig tur ut å spise, men først må jeg ta meg en hemmelig tur til kjøpesenteret så jeg kan fylle på adventskalenderen til Åge :)

....lure på ka æ får i mårra i pakken ????

I tåkehavet

Da var det gått ei stund sia sist jeg skrev og mye har skjedd siden den tid. Her skal det skrives og leses på høyt gir framover etter en lang pause i skolesakene, og nå er heldigvis den siste forelesning unnagjort idag. Da er det bare det verste igjen....muntlig eksamen. Men det får gå som det går, er flink å prate for meg men er ikke sikkert at det er så relevant det som kommer ut men satser på at det er forståelig og at jeg ikke er helt bak mål.

Etter siste sykehusbesøk ble det nye sukkertøy i tillegg til de jeg tar. Ikke helt som planlagt men noen ganger bare må man. Bivirkningene er nesten de samme som før med kvalme, dårlig matlyst, tretthet, hodepine, svimmelhet, magekramper, tåkesyn og forandringer i øyets hornhinne. Så hvorfor ikke bare få alt med en gang. Har vært noen uker med mye ubehag og er ofte svimmel og ør, får tunnelsyn og er kvalm. Også blir æ så trøtt og plutselig sliten og kan godt ligge på sofa en hel ettermiddag, men det tenke æ e litt godt også. Men kunne vært foruten all gjespinga... De siste 14 dagene har jeg hatt vondt og et merkelig ubehag i øvre del av magen, så galt at jeg valgte å dra til legen. Og som jeg trodde så var det magesår og flere tabeletter. Det verste med magesår er brenninga og at jeg var sulten hele tida (trodde jeg). Jeg spiste og spiste og skjønte ikke hvorfor jeg var sulten en time etter middag....Har nå et fargesprakende utvalg å velge mellom, hvit, rosa og gul i tillegg til den blå injeksjon. Siden en av sukkertøyene jeg tar kan gi magesår har jeg nå gått ned på dosen inntil videre og satser på at magen blir god. Det verste er likevel synet som ikke er slik det burde være, det er enten blitt bedre eller dårligere og det passer ikke bra da jeg fikk nye rådyre briller for 5 uker siden. Har vært hos øyenlegen og skal til optiker igjen på tirsdag og der fikk jeg beskjed at om synet mitt har endret seg må jeg selv koste nye briller...noe jeg ikke tenker jeg har planer om å betale selv. Skulle vært briller på blåresept...

Så skulle du være så uheldig å møte mæ mysende og trøtt med kjeften på vidt gap så e det ikkje mæ du møte, men bivirkningan mine.

Kjenne at no begynne æ å bli lei det her styre og håpe inderlig at det skulle gå over....

Forrige uke var vi og tok farvel med bestemor på Mortenhals, en flott avskjed til ei dame som har betydd så mye for mange. 

Sov godt kjære Helene!

Har faktisk vært på noen flotte småturer i fjellet også, gikk til Stålhovet etter at den første snøen hadde lagt seg på toppen, det var en flott tur. Også har vi mange flotte plasser å gå her hjemme på Kvaløya. Har vært noen turer opp til varden på Finnlandsfjellet, en passelig flott tur til lunsj eller på kvelden.

For tida er det litt strikking, til en kar som sårt treng sæ lesta av ull...som han sa sjøl. Så da blir det mønster strømpa til den gut`n snart ... i tillegg til masse små strikking innimellom når æ blir lei av lestan.

Og du verden så glad æ e for å ha helsa i behold, æ e både oppegåenes, tenke sjøl og veit ka som e best for mæ sjøl, det kan ingen ta ifra mæ.

Da e det bare å håpe på snø fremover slik at det kan bli mange flotte turer ute både til fots og kanskje på ski.

Kjølen på Kvaløya

Kjølen 790 moh

19.august 2012

Fikk med meg Åge på en Søndagstur til Kjølen. Der har vi vært mange ganger, både sommer og vinter og like flott hver gang.

Vi starter hjemmefra på Kvaløysletta og går opp mot Finnlandsfjellet som ligger ca 420 moh. Der er det i år satt opp en stor varde.

Fint å gå denne veien, sti et stykke men så er det bare å gå rett opp til varden (du ser den så vidt som en liten prikk midt i bildet). 

Når du er kommet opp på høyeste punkt på Finnlandfjellet, så vil du se Kjølen. Her til høyre i bildet med den hvite kula på. Fortsatt fint terreng med mykt underlag før det blir stein og berg lengre oppe. Følg veien til lille Kjølen midt i bildet.

Du ser her Kjølen helt til høyre.

Siste stigning er det steinete, men forholdsvis lett å gå.

Utsikt til Tromsøya og Balsfjord, kan det bli bedre ?

Håkøya så vidt til høyre.

Idag valgte vi å gå ned på vestsiden, ned mot Amundvatnet. Denne løypa er merket godt helt fra Kjølen og ned til vei. God sti som går over til anleggsvei etter vannet.

Om du går opp denne veien, tar du av ved den andre merkingen ved vannet.

Slik ser veien ut om du starter ved Ungdomsskolen og følger anleggsvei.

Denne turen er like fin sommer som vinter og vi bruker ca 3 timer, trenger ikke fjellsko :)

Fugltinden i Balsfjord

Fugltinden 1033 moh

25.august 2012

Nok en fin dag på hytta, og idag ble det tur til Fugltinden som ligger i Balsfjord. Jeg valgte å starte fra Sandøyrhalsen, ca 2 km fra krysset før Tennes.

Turen er ganske lang, men lett og flott terreng gjør turen til en fin opplevelse og en merker ikke lengden som er ca 16 km. tur retur.

Selve Fugltinden ligger helt alene, du ser den godt etter å ha kommet opp over skoggrensa. Selve turen starter i en traktorvei som går over til en sti, flott og greit å gå og det er ikke nødvendig med annet skotøy enn joggesko.

Åpent og nydelig når du er over skoggrensa og stiene er lette å følge. Etter skoggrensa må du huske å ta til høyre over bekken.

Over første "kneika" og på tur opp mot toppen, herfra gikk jeg skrått mot venstre i litt steinete men greit terreng.

Mot toppen.

Steinete, men her ser jeg toppen og er spent på utsikten.

Måtte gå fra varden og ut mot kanten for å se på utsikten, og her var det høyt. Her mot Bergneset.

Bare for å vise høyden her,var ikke så dristig men fikk da et bilde.

En av de få blomstene jeg så på turen.

Vel nede stod disse to og tok imot meg, de ser litt tvilende ut så jeg valgte å gå videre. Terrenget er så fint, så på denne turen jogga jeg hele veien ned.

Nok en tur i nydelig vær, brukte ca 3 timer. Lang tur men lett å gå :)

Kvannfjellet og Slettind i Balsfjord

Kvannfjellet 1011 moh og Slettind 1115 moh

6.oktober 2012

En av de siste turene før snøen kommer regner jeg med, og den turen ble lagt til hjemplassen min. Har alltid ønsket å gå til Slettind, eller Stortinden som vi kaller den for. En av de høyeste fjellene i Balsfjord og en nydelig utsikt. Tenk at jeg skulle bli så voksen før jeg klarte å komme meg helt på toppen. Vi starta å gå fra Fjellskardalen i Fjellbygda og fulgte 10 på topp ruta.

Følger skogsvei et godt stykke innover mot stigningen, til venstre for elva.

Når vi kom over skoggrensa valgte vi å ta av til venstre for løypa da vi skulle forbi Kvannfjellet og videre mot Kvanntinden før vi gikk over til Slettind. Om du skal gå til Kvannfjellet kan du gå til høyre og følge ryggen opp til toppen.

Ganske bratt og noe steinete, men flott terreng å gå i, trenger ikke fjellsko for å gå til Kvannfjellet men kan være greit med gode stødige sko om du skal videre til Slettind.

Flatt og lett terreng fra Kvannfjellet og videre til Kvanntinden som er ca 1061 moh. Ser så vidt toppen av Slettind.

På Kvanntinden med Slettind i bakgrunnen. 

Herfra føler du ryggen av Kvanntinden mot neste varde hvor vi gikk ned rett før varden. Steinete og litt bratt og mulighet for steinras så pass på.

Turen ned sett fra andre sida, gikk ned til venstre for den runde snøflekken på midten i steinura.

På tur ned Kvanntinden, Stortindvatnet til høyre. Videre fulgte vi ryggen litt til venstre og oppover over steiner og en del klatring. Kan være glatte steiner, noe vi erfarte så seint på året. 

På tur opp den siste stigningen, du ser ikke toppen herfra da den ligger litt høyere. Fortsatt litt steinete, men lettere å gå her.

På toppen var det bare å nyte, endelig etter så mange år (skal ikke nevne tall) er jeg endelig oppe på fjellet jeg er vokst opp under. Mitt barndomshjem rett nedenfor og utsikt til alle kanter.

Vi brukte nesten 5 og en halv time og skulle vel egentlig hatt med noe mer enn kjeks og sjokolade på turen. Vi hadde vel ikke tenkt på hvor lang tid det tok, men med våte steiner og terreng var det til tider vanskelig å gå.

Nå har jeg endelig vært der og er kjempefornøyd med det, takk til Åge som ble med eller så hadde jeg nok aldri kommet meg dit :) 

Tverrfjellet 675 moh

Tverrfjellet 28.august 2012

En flott tur som kan legges til en ettermiddag, kan være krevende for de som ikke er så fjellvante men likevel et greit fjell.

Her kan det brukes joggesko, noe jeg også gjorde. Om du går tidlig i sesongen er det mulig å treffe på snø før stigningen til selve Tverrfjellet.

Kjør fra Kvaløysletta over Kattfjordeiet og parker på den store parkeringsplassen på venstre side før Nordfjordkrysset. 

Ganske mye stigning fra start men lett terreng å gå i.  I ettermiddag var det tørt og fint og en flott temperatur.

Her mot den første toppen som er på ca 520 moh. Variert terreng med stein og sti.

Etter første toppen følger du aksla videre, til høyre ligger Tverrfjellvatnet, og Kråkskardalen til venstre. Her er terrenget lett og fint å gå, fint etter litt lett klatring i begynnelsen. Nydelig utsikt herfra og ganske bratt.

Siste stigning, og det kan være lurt å følge stien da det enkelte plasser er litt ulendt å komme seg fram.

På toppen er det bare å nyt utsikten, helt mot verdens ende....

Denne turen brukte jeg ca 2 timer på, men da i et jevnt tempo. Var endel vind på toppen og det anbefales å ha med nok klær, idag ble det ikke noe sjokolade mumsing på toppen.

En flott tur som anbefales :)

Ullstinden 1078 moh.

Ullstinden 30.august 2012

En nydelig sen sommerdag som bare måtte nytes utendørs. Har lenge hatt lyst å gå til Ullstinden, men av en eller annen grunn har jeg tenkt at for det første så er det langt å kjøre og langt å gå. Det var ikke så langt å kjøre som jeg hadde tenkt meg, og når jeg hadde bil denne dagen(noe jeg ikke så ofte har) så var det bare å bestemme seg. Med både saft, kjeks og sjokolade i sekken var jeg klar for nye utfordringer og kjørte av sted til start som var på Snarbyeidet ved den store parkeringsplassen.

Løypa var fin å gå denne dagen og har ikke vært mye nedbør så det var bare den første kilometeren over myra som var bløt. Anbefaler gode sko eventuelt overtrekk på joggesko. Jeg gikk med fjellsko og er glad for det da det idag var ganske vått før stigningen startet.

Da dette er en ti på topp tur i år, så var løypa godt merket i en god sti som var lett å se. Her på tur opp på øst siden av Hestedalen...

...før jeg forlater skogen og følger ryggen mot Svarthamartinden. Stien er like fin hele veien.

Nesten oppe der hvor stien tar av mot Ullstinden er det steinete, derfor kan det være lettere å gå med stødige sko men ikke verre enn at det går greit med joggesko.

Ingenting å si på utsikten underveis.

Veldig steinete på tur opp til Ullstinden

Endelig, toppen :)

Og for en utsikt, må innrømme at her var jeg ikke helt trygg da bilde skulle tas.

Var så heldig å ha sol på hele turen og hadde vel egentlig ikke så lyst å gå ned med en gang.

Innimellom steinene klarte noen blomster å klore seg fast.

Nydelig natur og et flott fjell å gå i.

Brukte 3 timer tur retur, men da gikk jeg i et ganske godt tempo og har for vane å springe ned fjellet.

En flott tur som jeg anbefaler alle å ta, kanskje blir det en vintertur en gang :)

Når ting bare skjer

Gjett om vi fikk fine dager i Tyrkia, kanskje litt vel varme dager men tenker vi ikke skal klage over det. Med temperaturer på godt over 40 grader, relativt vindstille og mye bading så ble dagene så perfekte som de kunne blitt. Klarte en tur i fjellet men det var nok...kan være alderen men jeg velger å skylde på varmen. Mens jeg var der fikk jeg en meget hyggelig oppringing fra der jeg var i praksis, de ville gjerne ha meg inn som vikar. Det var noe jeg hadde ønsket for å lettere holde fokus gjennom skoletiden. Når sant skal sies så hadde jeg bestemt meg for å legge skolesekken på hylla og heller ta det opp til neste år, men jeg valgte å takke ja til et intervju når jeg kom hjem. Det var ikke mere som skulle til for å tenke skole igjen.

Mange koselige middager sammen med Bente og Nils ble det, tror vi har vært på nesten alle restaurantene der...utenom en. Tusen takk for en hærlig tur, neste sommer får dere ta noen dager på sykkelen med oss :)

Men blir fort innhentet av hverdagen og dens sysler og er ikke før kommet hjem før vi er i arbeid alle sammen. For min del ventet en del papirarbeid som måtte gjøres og valgte å ta det samme helga som vi kom hjem. Og godt va det å komme i jobb igjen, ble nok ei lita sisteuke med litt hjemlengsel. Etterhvert det var det å få opp glidelåsen på skolesekken og komme igang. Så nå har jeg vært på opplæring på Åsgård og er klar for en og annen helgevakt, har fått veiledning på skolen og tror faktisk jeg skal klare innleveringen til i slutten av oktober. Her er det bare å skrive og skrive... er allerede kommet langt på vei og satser på at når helga er over så er oppgaven lesbar. Har fått sånn plutselig energi og må bare bruke den, kan forsvinne fort.

Oppgaven skal handle om rus og psykiatri, et spennende tema som jeg ser mange trenger hjelp til for å mestre. Er mange grusomme historier som kommer frem igjennom samtalene og skulle ønske jeg kunne gjort mere for den enkelte. Ikke alle kommer seg ut av rusmiljøet, men tenker at vi kan hjelpe dem så godt vi kan. Ser nok på en rusmisbruker på en annen måte nå enn jeg gjorde tidligere. Når jeg tenker rus er det både de som sliter med alkohol, narkotika og andre skadelige stoffer. Det som er interessant er at mange som sliter med rus gjerne har en diagnose i tillegg som feks adhd. Tro om rusen kunne vært unngått om hjelpen til diagnosen hadde kommet tidligere? Får vel aldri svar på det. Det var en som sa at "selv om jeg har adhd så er jeg ikke gal!" Kanskje det er måten vi ser adhd barn på som er feil? Har vi lett for å dømme på forhånd uten å vite fakta?

Idag er det også mange som får diagnosen i tidlig barneskolealder og til og med i barnehagen og settes på medisiner. Er ikke sikker på at dette er helt rett å gjøre så tidlig i livet, kanskje kunne medisinering vært unngått med bedre tilrettelagt hjelp til både barnet det gjelder og familien. Men dette er vanskelig å si sikkert. Ser at behovet for hjelp er stort til denne pasientgruppen, både når det gjelder å finne egnet bolig og hjelp til å takle livet sitt. Når det gjelder bolig vet vel alle her hvor mange får botilbud, og det er en plass som ikke egner seg for de som virkelig prøver å bli rusfri. Dette er det jeg skal skrive om i fordypningsoppgaven min, om rusmisbrukere. I ferien leste jeg en bok,"Rus og Rolex" av Bjørn Olav Jahr og Olaf Olsvik, som er en usminket og avslørende fortelling om en rusmisbrukers liv. Helt utrolig å lese om hvordan det virkelig står til bak fasaden til mange, og hva de gjør for å holde på maska og ikke bli avslørt. Er nok mange idag som ennå har det slik og jeg anbefaler å lese den. Tror mange vil få seg en tankevekker. Kjenner at jeg trives med å jobbe med de som sliter, og ser på den gode samtalen som en av de viktigste tingene. Var en som kom å takket meg på mandag for at jeg hadde tid å prate:) Skulle hatt mere av det....tid...Men nok om det før jeg tar helt av....kjenner jeg blir litt ivrig...

 

Idag har det vært sykehus dag og jeg har hatt en anelse....Har ikke vært helt god i beina og får ikke bøyd anklene bestandig når jeg går, samtidig som knærne ikke liker å sitte i vinkel....det samme gjelder håndledd. Nå har ikke været her i nord vært av den beste typen med regn og små kaldt på dagen, men har vært flink å vært ute å gått turer...har til og med jogget også...Har også merket at jeg kan bli svimmel og ør...men det kan ligge til alderen...

Men idag fikk jeg bekreftet at det var hevelser og væske i håndledd og tær, så da ble det ei sprøyta i tærne av alle plass. Lata som jeg ikke syns det var noe problem, men måtte nevne for legen til slutt at jeg er ei pingle med sprøyter, av og til kan jeg bli dårlig før jeg skal sette injeksjon selv.... har faktisk holdt på å besvime da de skulle fjerne noen sting etter ryggoperasjon og måtte legge meg ned da ansiktsfargen forsvant....

Overlevde sprøyta men tror ikke jeg har vært så fokusert før, med hendern kneppa og øyan pressa igjen, var jo livredd for å sparke til han med sprøyta i tåa...det hadde gjort seg...

Så da blir det mere og ny medisin til helga og nye bivirkninger å takle...men det skal vel gå...og svimmelheta det skyldes lavt blodtrykk. Men bare for å ha det sagt så fant han puls og pust ;) så da....sjeik it baby :)))

    

Midt opp i alt dette hadde vi håpet på å få ordnet på huset slik at jeg kunne fortsette med barnehagen på en litt mere fornuftig måte i forhold til familien. Det skal vise seg å bli en vanskelig affære. Her i kommunen er det naboer som bestemmer hva en skal gjøre, hva en gjør selv er ikke så nøye. Skulle hatt noen kjente der som jeg også kunnet få hjelp av. Det nyttet ikke at legen hadde skrevet en anbefaling om å legge tilrette huset for å kunne fortsette med barnehagen, her er det andres synspunkter som må tas til følge. Har brukt 7 måneder og masse midler allerede, hadde jeg vunnet i lotto hadde jeg kjøpt meg tomt å bygd meg et nytt lite hus med stor leilighet...men jeg gir meg ikke og har fått tegnet et nytt forslag. I tillegg har vi et tredje som vi vil vente med. Er ikke store forandringene men du verden for et styr det skal være for så lite.

Imellomtiden blir det skoleskriving og lesing på høyt gir og satse på å komme i boks der iallefall. Om 3 måneder kan alle bøker pakkes bort eller selges.

Hyttekos med bål og mørke kvelder bruker å hjelpe på i skriveprosessen, så da pakker vi sekken og setter kurs for Malangen igjen snart...

Så var det den triste beskjeden som kom om Anne Lisbeth sin bortgang forrige helg. At et menneske med så mye livsglede og omtanke for andre skulle gå bort så tidlig er ufattelig. Anne Lisbeth var bestandig så positiv, stilte opp og sa aldri nei til noen. Har sprunget ned huset der som mange andre, det var bestandig ei åpen dør og alle var velkommen. Så hvorfor skulle dette skje?

Tenker på familien som sitter igjen og vet at det blir tunge dager fremover.

Ta godt vare på hverandre og husk alle de gode minnene dere har.

Hvil i fred Anne Lisbeth