Sommeren er over og det late liv tar slutt. Men ikke helt slutt, har bestemt meg for å jobbe litt mindre, et valg jeg har tatt for å kunne få litt tid til meg sjøl. Den tida skal jeg bruke på turer og trening istedenfor at det alltid må gjøres om ettermiddagene og kveldene. Har brukt våren og sommeren til å gå i fjellet og trent litt, sykkeltura har det også blitt litt av men ikke så mye som før. Syns det er så greit å pakke sekken og bare gå i fjellet, stilt og rolig og bestemmer tempoet mitt sjøl og går akkurat der hvor jeg vil. Siden juni har jeg vært på ca 17 topper, noen ti-på topp og noen andre og noen har jeg vært på flere ganger. Har kanskje ikke vært det beste været siden i vår, med lavt skydekke og regn, men de dagene det har vært oppholdsvær har det vært nydelig å gå. Satser på ennå noen fine dager i fjellet før det blir for kaldt og snøen kommer. Har også startet igjen med treningen etter ferien og satser på å sette av et par dager i uka til det.
I sommer var vi på en lenge ønsket motorsykkelferie, dro dit varmen var å lå i telt. Ei kjempeflott uka som vi satser på å kunne gjenta neste år. Litt rart å dra på ferie uten ungene, men de begynner å bli store nå så det får vi vel bare venne oss til. Vi hadde ikke noen reisemål, bare pakka sykkelen og dro akkurat dit vi ville og jeg tenker at ferien ble akkurat slik vi hadde tenkt.
Før det hadde jeg tatt ungene med noen dager til Sverige hvor vi lå i lavvo slik at de også fikk litt sol, og det fikk vi. 4 dager med sol og godt over 20 grader, bading og soling på stranda, vi kosa oss akkurat slik vi pleide før. Bare det at nå var ungene mine så store at jeg trengte ikke følge med dem, jeg kunne bare ligge der å se på. Og litt rart å høre på andre små barn som ville ha is, de ville dra hjem og ville ikke bade eller sola seg mere, de var rett og slett sliten og lei. Det var en ny opplevelse og bare kunne ligge der...en fin opplevelse.
Men så er ferien plutselig over og hverdagen tar til, følte meg ikke helt klar til å begynne igjen men når dagen kom var det faktisk godt å være i gang. Og heldige var vi som har hatt ei uka med nydelig vær og masse ute tid....satser på at det kan fortsette ei stund utover høsten.
For ei uka sia kjørte vi Tanja på flyplassen, flytter til USA for et år og skal studere der. Litt vemodig, er jo langt unna og ikke bare å bestille en flybillett hjem nå lengselen blir for stor. Får satse på at det går bra og at ho finner seg tilrette der, men litt rart at vi bare er fire igjen i huset nå...
Været i sommer har nok ikke vært det beste for meg, det har jeg merket. Går ut over håndledd og kne. Merket det også på sykkelen og verka skikkelig etter noen timer bakpå, da var knærne stivna og føltes som det var en kniv inni som blei vridd rundt. Er også blitt mere var for trekk og merker det godt når jeg kjører bil eller går på tur, bruker oftest håndledd beskytter som hjelper godt.
Men tror at det er gåingen som har gjort at jeg er ganske så bra i ryggen, så bare det er motivasjon nok til å fortsette å gå. Merker nok at humøret blir dårlig når jeg ikke er helt på topp, blir lei av at det skal verke og er nok ikke helt forent med det ennå.
Har også vært mye dårlig i vår og sommer på grunn av medisin, tar ganske høy dose og blir kvalm og utilpass sånn plutselig og uten forvarsel. Får heller ikke gå ned på dosene, så må vel bare stå han av. Men sover godt om natta etter en dag på tur. Har vært bra de siste to ukene, kanskje fordi jeg har vært i mye aktivitet. ...fått med meg 5 topper denne uka i nydelig vær. Ikke alle kan skjønne hvorfor jeg må holde på å gå så mye, og det er jo nytt for meg. Men tror alle har godt av å komme seg ut, om det er etter frokost eller middag spiller ingen rolle, men for meg fungerer det best ei stund etter frokost....da blir ettermiddagen og kvelden bra. Trives også med det og ingenting er vel som å sitte på en topp og nyte utsikten.
Gikk Rødryggen og over til Tromsdalstinden fredag i et nydelig vær...kunne godt tenke meg å gå den på nytt, en flott dagstur for de som kunne tenke seg det. Men du verden så bratt ned, jeg ble nesten svimmel og klarte ikke nyte utsikten...fikk likevel tatt et bilde før jeg gikk ned fra Tinden.
Så dette skal jeg bruke min fritid på framover, er mange fjell jeg aldri har vært på å kunne tenkt meg å prøvd....trenger bare godt vær.
Skolen er også rett rundt hjørnet og der merker jeg at jeg ikke er motivert. Skolesakene er lagt langt unna og har ikke tatt de fram ennå, men er vel nødt til det om jeg skal bli ferdig med den siste avgjørende oppgaven.
Først skal vi ha en ny liten aleina ferie, to uker til Tyrkia står for tur snart og vi gleder oss til det. Det er som om en ny epoke i livet er starta, det å dra uten ungene er både uvant å rart...og må innrømme at vi gikk en runde med oss sjøl før vi bestemte oss for å dra, etter å ha rådført oss med ungene. Og vi har også kjent på det i ettertid, at vi har hatt litt dårlig samvittighet overfor dem. Men trøster meg med at de overlever tross alt...
Så da er det bare å begynne å pakke kofferten snart og håpe på at vi treffer på 14 dager med varme og sol.
I mellomtida blir det vel litt strikking i høstmørket, med lys og et glass vin.
Mens jeg skrev kom Alvin på besøk og spiste fuglefrø og nøtter.
