Kvannfjellet og Slettind i Balsfjord

Kvannfjellet 1011 moh og Slettind 1115 moh

6.oktober 2012

En av de siste turene før snøen kommer regner jeg med, og den turen ble lagt til hjemplassen min. Har alltid ønsket å gå til Slettind, eller Stortinden som vi kaller den for. En av de høyeste fjellene i Balsfjord og en nydelig utsikt. Tenk at jeg skulle bli så voksen før jeg klarte å komme meg helt på toppen. Vi starta å gå fra Fjellskardalen i Fjellbygda og fulgte 10 på topp ruta.

Følger skogsvei et godt stykke innover mot stigningen, til venstre for elva.

Når vi kom over skoggrensa valgte vi å ta av til venstre for løypa da vi skulle forbi Kvannfjellet og videre mot Kvanntinden før vi gikk over til Slettind. Om du skal gå til Kvannfjellet kan du gå til høyre og følge ryggen opp til toppen.

Ganske bratt og noe steinete, men flott terreng å gå i, trenger ikke fjellsko for å gå til Kvannfjellet men kan være greit med gode stødige sko om du skal videre til Slettind.

Flatt og lett terreng fra Kvannfjellet og videre til Kvanntinden som er ca 1061 moh. Ser så vidt toppen av Slettind.

På Kvanntinden med Slettind i bakgrunnen. 

Herfra føler du ryggen av Kvanntinden mot neste varde hvor vi gikk ned rett før varden. Steinete og litt bratt og mulighet for steinras så pass på.

Turen ned sett fra andre sida, gikk ned til venstre for den runde snøflekken på midten i steinura.

På tur ned Kvanntinden, Stortindvatnet til høyre. Videre fulgte vi ryggen litt til venstre og oppover over steiner og en del klatring. Kan være glatte steiner, noe vi erfarte så seint på året. 

På tur opp den siste stigningen, du ser ikke toppen herfra da den ligger litt høyere. Fortsatt litt steinete, men lettere å gå her.

På toppen var det bare å nyte, endelig etter så mange år (skal ikke nevne tall) er jeg endelig oppe på fjellet jeg er vokst opp under. Mitt barndomshjem rett nedenfor og utsikt til alle kanter.

Vi brukte nesten 5 og en halv time og skulle vel egentlig hatt med noe mer enn kjeks og sjokolade på turen. Vi hadde vel ikke tenkt på hvor lang tid det tok, men med våte steiner og terreng var det til tider vanskelig å gå.

Nå har jeg endelig vært der og er kjempefornøyd med det, takk til Åge som ble med eller så hadde jeg nok aldri kommet meg dit :)